Saturday 26 December 2009
Friday 25 December 2009
Monday 7 December 2009
Saturday 5 December 2009
Korrespondansen med Finn Kalvik burde vel nesten være med på musikkbloggen
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tull fra Ralph McTell
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Dec 5, 2009 at 11:45 AM | |
|
To: Finn Kalvik <fkalvik@gmail.com> | ||
| ||
Sunday 22 November 2009
Sunday 15 November 2009
Her er Scotch, med 'Disco Band', som jeg skrev om på johncons-blogg, tidligere denne uken
PS.
Her er linken til den aktuelle bloggposten på johncons-blogg:
http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/11/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-knut-fra.html
Tuesday 27 October 2009
Det her er Koto, med 'Dragon's Legend', som jeg skrev om på johncons-blogg, på lørdag
PS.
Her er linken til den bloggposten, på johncons-blogg, forresten:
http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/10/knut-som-var-samboer-med-lene-som-dro.html
Sunday 25 October 2009
Morrissey, som fikk et sammenbrudd i helgen, og er fra Manchester, hvor jeg var på lørdag, var en favorittartist på 80/90-tallet. Her med 'Suedehead'
PS.
Og her med 'Everyday is like Sunday':
PS 2.
Da jeg flytta til Oslo, for å studere, i 1989, så ble jeg mer kjent med ei som het Lill, fra Svelvik, som flytta til Oslo den samme høsten som meg, for å jobbe.
Hu kjente søstra mi og venninna til søstra mi, Cecilie Hyde, så da ble jeg invitert til noen fester hos hu Lill, og venninna Pia, som var fra Korea, (og het det samme som søstra mi).
Hu Lill lot meg blant annet se et foto de tok av henne og alle venninnene hennes, med puppene ute, (de stod på kjøkkenet da de tok bildet, mens jeg var i stua. Det var hu pene Lise fra Sande, blant annet, husker jeg ennå. Men men).
Og hu Lill hadde mye musikk, og jeg var lei av kommersiell 80-talls musikk, for jeg hadde hørt meg lei på det, så jeg fikk låne noe Morrissey, og mye annen musikk, av henne.
Jeg drev også å leste mye på den tida her. Jeg gikk på hovedbiblioteket i Oslo, Deichmanske, og lånte mye science-fiction klassikere, som Huxley/Brave New World, Orwell/1984, og Fahrenheit et eller annet, og mange andre klassikere innen science fiction da, jeg leste vel også Axel Jensen og Bing og Bringsvær og mye annet.
Så jeg var mer opptatt av musikk og litteratur og litt festing og damer, enn datastudier, egentlig, men jeg prøvde å få med meg alt da, noe som jeg synes at jeg vel til dels klarte.
Men men.
Her er 'Late night Maudlin Street':
PS 3.
'Alsatian Cousin':
PS 4.
Andre kjente band fra Manchester, som jeg har hørt en del på, er New Order, og forløperen Joy Division. Det her er the Stone Roses, som dukket opp i 1988 vel, med 'Fools Gold' og 'I Wanna be Adored'.
Det her er 'Made of Stone', fra samme album, som de to forrige sangene, 'The Stone Roses':
PS 5.
'She Bangs the Drums':
PS 6.
'I am the Resurrection', 'Waterfall' og 'I Wanna be Adored':
PS 7.
Alle Stone Roses-sangene her, pluss 'Fools Gold', og flere, er fra det samme albumet, 'The Stone Roses', som ble gitt ut i 1988 vel.
Og jeg tror at nesten alle sangene på det albumet har blitt gitt ut som singler.
The Stone Roses ble nesten gudeforklart etter dette albumet, og man kan trygt si at 'The Stone Roses'-albumet, er en klassiker.
Men The Stone Roses klarte vel aldri å nå de samme høyder igjen, men dette albumet er jo fortsatt like bra da, mener jeg.
Så det kommer nok med på topp 20 eller topp 10 av musikkalbum for meg, vil jeg tippe på.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 8.
Her er 'Fools Gold' også, fra det samme albumet:
PS 9.
Fargebruken i den forrige videoen minnet meg litt om den her sangen, som også var populær på den samme tiden vel, Shamen og 'Move any Mountain':
PS 10.
En av de i The Shamen døde visst under innspillingen av musikkvideoen ovenfor der, (mener jeg å huske det var, ihvertfall).
Man kan se at de er illuminister/kabalister/'sigøynere', på symbolbruken, (illuminati(?)-tegnet solstrålene/'sigøyner-hjulet' osv.), så man kan kanskje lure på om det var noe plott.
Hvem vet.
Vi får se.
PS 11.
Her er mer om dette:
Just as the band was heading toward mainstream acceptance, Will Sinnott drowned off the coast of the Canary Islands on May 23, 1990.
http://www.answers.com/topic/the-shamen
Friday 16 October 2009
Kent er ute med nytt album nå, her er de fra slutten av 90-tallet vel, med 'En himmelsk drog'
PS.
Denne sangen hadde Glenn Hesler, en kamerat av meg og tremenningen min Øystein Andersen, på sin FTP-server da.
Han ville visst at jeg skulle laste ned denne, husker jeg riktig.
Uten at jeg helt skjønte hvorfor, for han digga vel mest heavy?
Eller han digga også tysk og amerikansk og engelsk musikk vel.
Jeg sier tysk, for jeg kom på en sang han og Øystein digga, som het 'Für immer', vel.
Skal jeg se om jeg finner den.
Vi får se.
PS 2.
Her var den sangen, Doro het visst den artisten:
PS 3.
Her er en annen versjon vel, hvor artisten har skiftet navn til Warlock:
PS 4.
For lesere av johncons-blogg, så syntes jeg forresten at jeg kjente igjen illumianti(?)-symbolet solstrålene, i videoen i PS 2 der, og symbolikk som elven Styx, fra romersk mytologi vel, går vel også igjen.
Men men.
Men var Øystein og Glenn noe innen illuminatiet, kan man kanskje lure på.
Alex, var det vel, (nick fra irc mm., Darkdog), forklarte at Glenn brukte mora si som 'slave' hjemme.
Mora hadde lyst hår, det samme som søstra, mens Glenn hadde mørkt hår.
Dette kan passe med at det var en krig mot lyshårede, fra illuminati osv.
Glenn heter jo Hesler til etternavn, en fornorsking av Hessler, så her skjønner man at dette illuminati-greiene kommer fra Tyskland, (Glenn holdt også med Tyskland, i fotball-VM, i 1994 husker jeg, da han leide rom i samme Ungbo-leilighet, som meg og søstra mi), det var jo også der Illumianti oppstod i Bayern, det heter jo det bayeriske illuminati.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Det her er Kent igjen, med 'Dom andra', som var populær da jeg studerte i Sunderland, for fem år siden, hvis jeg husker riktig:
Monday 5 October 2009
En ung Jahn Teigen, fra 1975, (fra før skjelettdrakt-tiden), med bandet Popol Vuh, syngende på engelsk, her med 'Music Box'
PS.
Og dette er samme band, med 'All we have is the past', en sang som også er med på samlealbumet Norsk Rocks historie:
Sunday 4 October 2009
Nå trodde jo jeg at den her Cornelius Vreeswijk-sangen, som hun her 'Abba-dama' sang, på en fest her i Liverpool, var noe svensk folkesang, eller noe
PS.
Så disse 'Abba-jentene', som opptrådte på puber i Walton osv., og kjørte med en bil de hadde her i Liverpool, de var nok ikke så geniunt svenske akkurat, når den eneste sangen de sang og spilte på gitar, på en fest de hadde, det var en sang oversatt til svensk da, balladen om Cecilia Lind, som egentlig er en folksang, antagelig engelsk da, så jeg nå, kjent fra gruppen Peter, Paul and Mary, blant annet.
Og Cornelius Vreeswijk selv, han var heller ikke svensk, han var nederlansk, visste det seg, men god til å synge på svensk da, kan man lese, på nettet.
Så de her 'tøytene', (Liljegren-søstrene), som også to av de jobba på Arvatos Skandinaviske Microsoft-aktivering, (Charlotte og Elisabeth, men det var Ellinor, som spilte og sang, denne svensk-gjendiktede sangen av Cornelius Vresswijk), de kan ikke jeg akkurat gå god for altså.
Jeg synes de burde ha synget en svensk eller nordisk sang, når de bare skulle spille en sang, på gitar osv., så det her syntes jeg var litt dårlig.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er den svenske versjonen igjen:
PS 3.
Da synes jeg nesten Norge er flinkere enn Sverige, vi har ihvertfall folkesangen Bendik og Årolilja, i flere versjoner:
Dette er Stanly Jacobsen med 'Skigardsvise'
PS.
Jeg husker at jeg og søstra mi, som barn, vi var hos foreldrene til faren vår, Øivind og Ågot.
Og da spurte jeg hva 'skigard' betydde da.
Og det betydde 'gjerde' da, sa Øivind, men Ågot var vel også enig i det.
Og den sangen var på radioen tror jeg, eller kanskje TV-en.
Og Øivind sa vel noe sånt, som at det var sant det, at en skigard aldri kan vare evig, osv., som det synges i sangen da.
Og det var ikke sånn, at Øivind ble noe forarget over at vi spurte om det, eller at de slo av sangen.
Så jeg tror Øivind må sies å ha vært ganske norsk vel.
Han var jordnær og en vanlig nordmann vel, selv om han var vel ganske brå og kunne være veldig myndig og noen ganger litt plump.
Og han ble jo syk da, senere på 80-tallet, men nå prater jeg om når han var klar i hue da.
Han var ikke noe sånn frimurer-type, eller noe, selv om han var fabrikkeier, for Strømm Trevareindustri.
Neida, han var en vanlig og jordnær kar likevel, og det beste han visste var å løse kryssord da, og lese i leksikon osv.
Men det var noe rart kanskje, rundt dette at han og onkel Håkon, først slutta å røyke, og så begynte igjen.
Det var vel litt spesielt.
Det hadde vært en gjest på besøk, sa Ågot, på 70-tallet da.
Så hadde han gjesten bydd dem en røyk da, så sprakk både Håkon og Øivind.
Men faren min, han har aldri røkt, og det gjorde vel heller aldri Ågot.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Dette kan vel ha vært i 1976, eller noe, som jeg så på nettet, at Stanly Jacobsens album, 'fra skigard til øygard', ble utgitt.
Så det var kanskje den sommeren som jeg og søstra mi ble kidnappa, i Mellomhagen, i Østre Halsen, av onkel Runar og faren min, at jeg hørte denne sangen, i stua til Ågot og Øivind da, og at jeg spurte om dette.
Det er nok ikke umulig.
Så sånn var vel kanskje det.
Thursday 1 October 2009
Wednesday 30 September 2009
Det her er Gåte med 'Bendik og Årolilja'
PS.
Bendik og Årolilja er kanskje Norges svar på 'Scarborough Fair', som jeg har skrevet om på bloggen tidligere. Det er en gammel folkevise, som finnes i flere versjoner, og som blir synget ennå.
Her er versjonen til Bukkene Bruse:
PS 2.
Denne sangen er vel fra middelalderen, vil jeg tippe, og handler om en kar, Bendik, som drar til 'Sølondo', som vel kanskje er Sørlandet?
Så finner han en fager prinsesse, som han sjekker opp og tuller med.
Problemet er at faren til Årolilja er kongen av Sølondo/Sørlandet, og får Bendik drept da, siden han dro i skogen til kongen da, hvor han ikke hadde lov til å gå.
Noe sånt.
Så dør Årolilja også, av sorg, eller noe slikt.
Så blir de begravet på hver sin side av kirken, og en liljebusk, eller hva det heter, vokser opp, og de møtes da, en plante fra hver deres grav.
Så kongen fikk ikke helt adskilt de, for det vokste to liljeplanter fra hver deres grav, som møttes da, hvis jeg har forstått det riktig.
PS 3.
Her er teksten til Bukkene Bruse-versjonen, (fra YouTube-videoen):
Noeia11 (3 months ago)
+2
Reply | Spam
Bendik ri åt Sølondo
ville han skòda møy;
han var kje lagje til att'e koma
difor så laut han døy.
-Årolilja, kvi søve du så lengje
Om dagjen ri Bendik i skogjen ut
og veider den ville hjort,
om notti vitjar han jomfruva
med åst og elskogs-ord.
Noeia11 (3 months ago)
+2
Reply | Spam
"Eg tikje så vent om ditt gule hår
som eple dei dryp på kviste -
sæl er den som deg må få,
gud bære den som skò misse!"
Inn kjem kongjens smådreng,
seier han tidend ifrå:
"Bendik trør gullbrautine
foruta kongjens råd."
Det var kongjen av Sølondo,
slær sin neve i bord:
"Bendik skò inkje livet njote,
om eg vann all verdsens jord.
Noeia11 (3 months ago)
+2
Reply | Spam
Olavskyrkja i Trondheim
ho er tekt'e med bly:
Bendik skò inkje livet njote,
om ho var tri gongjir ny!
Det var raustan Bendik,
han skaut gull av hende:-
"Hogg du, Hauk, mitt hovud av -
du er min nærskylde frende!"
Utfyre kyrkjedynni
der let han Bendik liv;
i kyrkja fyre altaren,
der sprakk hass vene viv.
Noeia11 (3 months ago)
+2
Reply | Spam
Det var kongjen av Sølondo,
tala til drengjine små:
"De gange i loftet til Årolilja
og sei'a inn fyr meg gå!"
Att'e kjeme smådrengjin',
seier dei tidend ifrå:
"Død er unge Årolilja,
ligg unde kvislar blå."
Olavskyrkja i Trondheim
ho glimar av gull
inkje ha' Bendik silt livet låti
om ho var tri gongjir full!"
Noeia11 (3 months ago)
+3
Reply | Spam
Bendik la dei norda kyrkja,
og Årolilja sunna,
det voks opp av deiris greftir
tvo fagre liljerunnar.
Det voks opp av deires grefti
dei fagre tvo liljeblomar:
dei krøktes i hop ivi kyrkjesvoli -
der stend dei kongjen i domar.
Noeia11 (3 months ago)
0
Reply | Spam
The ballad has actually over 50 stanzas, they ve reduced it a little for this version
Monday 28 September 2009
johncons-MUSIKK, har nå sensasjonelt nok klart å finne også den engelske versjonen av 'Aldri i livet', med Finn Kalvik, 'Here in my Heart', med Abba!
PS.
Denne sangen var det en radiovert, på BBC eller Radio Luxembourg, hadde sagt, sa onkelen min, Håkon, i 1981, at burde ha vunnet Melodi Grand Prix.
Men sangen, i den norske versjonen, fikk bare 0 poeng, i finalen i Irland vel.
Tenk på det, selv om det vel ikke var Abba-jentene, som koret i den norske versjonen, men likevel.
Hm.
Det var vel kanskje litt snodig.
Men men.
Takk til fildelingsprogrammet eMule, som klarte å finne den sangen, forresten.
PS 2.
Mora mi, Karen Ribsskog, husker jeg at likte Grand Prix.
Da jeg bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik, så måtte jeg og søstra mi, alltid legge oss klokka 20, var det vel.
(Og også da vi bodde i Jegersborggate vel).
Men, en eneste gang, så kom mora mi inn på rommet mitt, (jeg hadde vel eget rom i Mellomhagen da, tror jeg), og dro meg inn på hennes og stefaren min sitt soverom, hvor mora vi var aleine, for stefaren vår, Arne Thomassen, var ikke hjemme da.
Og da fortalte mora mi meg, at det var Melodi Grand Prix.
Og det hadde jeg vel aldri hørt om før.
Så da lot mora mi meg sitte oppi senga dems da, i pyjamasen, og se på den europeiske versjonen av Melodi Grand Prix da, en lørdagkveld, etter at jeg egentlig hadde lagt meg da.
Jeg vet ikke hvorfor hu ikke også vekte søstra mi, men det gjorde hu ikke, hvis ikke søstra mi var et annet sted da.
Så da bare satt vi og så på Melodi Grand Prix, og det var ikke noe hyling eller mas eller noe sånt, for en gangs skyld.
Det var visst den her sangen som vant, selv om jeg vel ikke skal påstå at jeg husker noen av sangene, hverken denne eller noen av de andre, for å være helt ærlig:
PS 3.
I Mellomhagen, så var det tre nabogutter, som var uvennene mine, som var ganske bøllete.
Og det var også en gjeng, med barn, som lekte litt nærmere Lågen, og bakken, ned mot Samvirkelaget, i Mellomhagen.
De pleide å leke i veien der, husker jeg.
Og de likte jeg heller ikke å leke med.
Det var vel mest jenter, men likevel.
Den gjengen var sånn, at de frøys ut, og tulla med noen.
Og det var ei jente med lyst hår, som begynte å grine, husker jeg, eller var på gråten, for hu ble tulla med.
Og jeg ble også tulla med, på den måten, at de andre var liksom en gjeng da, når vi leika sisten, og jeg og hu jenta, som begge hadde lyst hår, vi var liksom sånne som de andre samarbeida mot da, enda det skulle være en og en, i sisten.
Så den siste gangen jeg leika med dem, så husker jeg at hu jenta var på gråten.
Men etter det, så gadd jeg ikke å leike med dem lengre.
Jeg lærte å sykle og sånn da, og hadde noen kamerater vel, som også sykla rundt der, osv.
Søstra mi, hu tror jeg fortsatte å leike med den gjengen, som kan ha vært noe illuminister osv., med en leder-jente osv., tror jeg.
Så kanskje det var derfor at mora mi ikke vekte søstra mi, for å se på Grand Prix, for søstra mi var en illuminist, eller lignende.
Jeg pleide ofte å se på TV, på det rommet, på dagtid, i helgene, når det var sport og fotball, på TV.
Det var i det rommet, hvor jeg og mora mi så Grand Prix, at jeg begynte å holde med Everton.
I 1977, tror jeg det må ha vært.
For da så jeg Everton slå Coventry 6-0, i Tippekampen, fra Goodison Park.
Så sånn var det.
Noen ganger, når jeg så TV der, på ettermiddagene, i helgene, så var mora og søstra mi der og.
Og da ville mora mi noen ganger kalle søstra mi, for 'Tutta & Mathilde', som var noen slemme søstre, av Askepott, men.
Jeg lurer på om det var noe hint, fra mora mi, om at søstra mi ikke var så snill?
Hvem vet.
Vi får se.
PS 4.
Neste Grand Prix, våren 1978, da bodde vi hos Morten og dem, (dvs. foreldra hans da, siden Morten var på min alder, eller et år eldre vel), i Byskogen, i Larvik, mens vi ventet på å flytte inn, i Jegersborggate.
Jeg husker første kvelden vi var der vel, så var det Grand Prix da, og Baccara var med, som vel var ganske kjente artister, fra før Grand Prix, med sanger som 'Yes Sir, I can Boogie', osv.
Her er mer fra den sendingen:
PS 5.
Israel vant, i 1978, og de vant også i 1979, med 'Hallelujah':
PS 6.
Våren 1979, da hadde vi bodd i Jegersborggate, i nesten et år.
Og der var det utrolig mye artigere, å bo, enn i Mellomhagen.
Det var masse unger, som vi kunne leike med, som ihvertfall tilsynelatende, ikke var like ille, som ungene i Mellomhagen.
Jeg hadde nettopp fått ny Apache-sykkel, fra morfaren min, Johannes Ribsskog.
Og han hadde vel også kjøpt huset, tror jeg.
Søstra mi hadde også sykkel, og vi sykla rundt i Larvik sentrum da, og ble kjent med alle de andre ungene.
Så huset, som var eldre enn huset i Mellomhagen, (men da bodde vi i et vertikalt-delt hus, mens i Jegersborggate, så hadde vi hele huset).
Og det fulgte en veldig stor hage, med huset, hvor det var to morelltrær, pæretre og epletrær vel.
Hagen skrånte litt, ned mot Frelsesarmeen der ca., men det gikk ann å spille fotball, som jeg og søstra mi gjorde litt.
Før jeg ble kjent med de andre folka, da spilte vi alltid fotball, på en gressplen, som lå ved siden av de 60/70-talls blokkene, som var på andre sida av sykehuset, et par hundre meter, fra der vi bodde.
Ellers, hvis vi var mange, så var det også asfaltbane der, ved parkeringsplassen, til de blokkene.
Så sånn var det.
Der lekte vi også i kjelleren, til de blokkene.
Vi lekte cowboy og indianer, og politi og røver, i kjelleren der.
Selv om vel ingen av oss bodde i de blokkene, tror jeg.
Det var jeg og søstra mi, Frode vel, og Tin-Tin vel., og kanskje Jarle, broren til Sølvi, osv.
Noe sånt.
Mer da.
Jo, det beste ved den hagen, det var det største morelltreet.
Det hadde visst blitt truffet av lynet, sa folk.
Så det lå i noen meter, nede på bakken.
Og så vokste det oppover da.
Og det var de søteste morellene, som jeg noen gang har smakt vel.
Nesten bedre og søtere, vil jeg si, enn de man kan kjøpe i butikken om sommeren, som er fra sydligere strøk.
Så jeg og søstra mi, vi kunne sitte oppe i det treet, eller stå under det, i timer, den sommeren 1978, og spise moreller da.
Jeg bygde en slags hytte der oppe og, eller et platå der, (for det ville vel stefaren vår, Arne Thormod), som man kunne sitte på da, eller ligge på, og lese blader f.eks., om sommeren.
(Blader som jeg en sjelden gang fikk av Fru Landhjem, i kolonialen, noen hus nærmere sentrum, i Jegersborrgate.
For hu passa på katta vår, og tok den inn kjellerdøra, til kolonialen, og ga katta vår mat, på pauserommet, for hu var sånn kattedame, hu fru Landhjem da.
Så jeg var ofte innom i butikken og prata med Fru Landhjem, og bare sa hei osv., og vi prata om katta osv. da., og jeg gikk noen ganger på posten, for fru Landhjem, og henta reklameplakater osv. da).
Og en gang fikk jeg en fotball-tegneserie pocket-bok, (Roger som spilte for the Rovers, eller noe?), av fru Landhjem, og da lå jeg oppi den hytta, i morelltreet da, og leste den boka.
Selv om jeg fikk skaugmann en gang, eller hva det heter, av å ligge oppi det treet.
Og da måtte mora mi ta ut det dyret med pinsett da.
Så sånn var det.
Jeg blødde også mye neseblod, da jeg bodde der i Jegersborggate, og noen ganger gikk det en halvtime kanskje, før det stoppa.
Det hjalp å ta nesa under kaldt vann, var det vel faren min som sa, en gang han var på besøk, eller noe).
Og de morellene hadde vi nok godt av.
Jeg husker det som mye artigere i Jegersborggate, enn i Mellomhagen, i hvertfall.
Det var kanskje fordi jeg fikk ny sykkel også.
Og det var masse butikker i Larvik sentrum da, og greiere kamerater vel osv.
Også slapp jeg de tre naboguttene, fra Mellomhagen, som var uvennene mine der, (hvorav to av de var eldre enn meg, så det var ikke så enkelt å ha de gutta der boende så nærme, må jeg innrømme).
Og søstra mi virka vel også som å trives i Jegersborggate.
Ihvertfall de første månedene husker jeg at det var veldig fint å bo der.
Selv om det kanskje kan ha vært noe plott, for at vi skulle bli kjørt over i trafikken, eller noe.
For noe skjedde da jeg fikk sykkel, i Mellomhagen.
Jeg var ikke på grillfest der, sommeren 1976, kan det vel ha vært.
Men jeg lærte meg å sykle.
Grillfesten var hos familien med de tre rampeguttene, i Mellomhagen.
Og jeg husker at stefaren min, Arne Thomassen, ble snakket til, av faren dems, når jeg skulle sykle inn på veien til huset vårt.
Jeg mista konsentrasjonen litt, av at det grillselskapet, kanskje så på meg da.
Så jeg kræsja og fikk vondt der det gjorde mest vondt.
Men jeg holdt maska da, for jeg regna med at de kanskje så på meg.
Og faren til de rampeguttene, hadde observert meg da.
For jeg husker at jeg hørte, at han prata med stefaren min, om det her.
Og da var det tilbake på Albert Bøe, et varemagasin i Larvik.
Og da måtte jeg ha damesykkel med støttehjul.
Det holdt ikke med bare støttehjul.
Neida.
Så da bytta han stefaren min, inn den nesten nye sykkelen min, i en nesten lik damesykkel, med støttehjul da.
Enda jeg egentlig kunne sykle da, jeg var bare litt ukonsentrert, siden de satt hos den rampegutt-familien, og hadde grillfest da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Og den Apache-sykkelen, fra morfaren min, den var annonsert, en tid på forhånd, fra mora mi, så det er mulig at det var noe 'plottings' ute og gikk.
Hvem vet.
Jeg fikk forresten mer ting nesten, av morfaren min, enn av stefaren min.
Jeg fikk også fotball, av morfaren min, mens jeg bodde i Mellomhagen, og en gang, så fikk jeg også en tinnsoldat, til bursdagen, som han vel hadde kjøpt i London da.
Og som mora mi syntes var så fin, men jeg skjønte vel ikke helt poenget, med en gammeldags tinnsoldat.
Hvordan lekte man med en tinnfigur?
Jeg tror aldri jeg fant ut det, og jeg vet ikke hvor den tinnsoldaten ble av.
Men artig var den vel å se på ihvertfall.
Den var laget på en forseggjort måte, mener jeg å huske, ihvertfall, selv om jeg ikke visste hvordan jeg skulle leke med en tinnsoldat, akkurat.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 7.
Så jeg klarte altså å kjøre på guttesykkel, en ganske ny sykkel som jeg fikk, sommeren 1976 vel.
Men stefaren min, Arne Thomassen, og naboen, de var ondskapsfulle, og skulle ydmyke meg vel, så da måtte jeg kjøre på jentesykkel, med støttehjul da.
Enda jeg klarte å sykle, men bare var litt uheldig, med en sving, (for jeg hadde ikke helt dreisen på svingene).
Jeg var flink til å sykle fram og tilbake i Mellomhagen, men jeg bomma på en sving da.
Når jeg var sliten etter å ha sykla litt for lenge vel.
For jeg ville ikke være på grillselskapet hos de rakkerungene.
Og hvis jeg hadde gått hjem, så måtte jeg gå forbi grillselskapet da og.
For den naboen, de hadde fri utsikt, til vår eiendom, og Mellomhagen da.
Fra der de satt og hadde grillfest.
Så naboen fikk stefaren min til å bytte sykkelen min i jentesykkel da, med støttehjul, enda jeg protesterte, og ville ha den sykkelen jeg hadde.
Så her var han stefaren min, Arne Thormod Thomassen, slem, vil jeg si.
Så sånn var det.
PS 8.
Under Melodi Grand Prix-finalen, i 1979, så var jeg og mora mi og Arne Thormod i stua da.
Så klagde mora mi da, og hu kommenterte Grand Prix da, til oss andre i stua, at hu syntes ikke at en religiøs sang, (som Israels vinnersang 'halleljuah' vel var da), hadde noe å gjøre, i en konkurranse som Melodi Grand Prix.
Men det var visst ikke stefaren min enig i, mener jeg å huske, han syntes vel den var fin, og fortjente og vinne osv, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
PS 9.
I 1980, så var Norge med, med Samiid Ædnan:
(Da jeg var i varetektsfengsel, i noen timer, her i Liverpool, ifjor, var det vel, for å ha ødelagt et krigsmonument utenfor the Cunard Building, (hvor jeg ble mye plaga på jobb), så nynna jeg på Samiid Ædnan, og jeg ville ikke spise noe, i den cella, så da slapp jeg ut ganske fort, siden jeg ikke spiste og kanskje de trodde jeg var samisk, eller noe, noe slags naturfolk, som de ikke kunne sperre inne, så da slapp jeg ut ganske fort da. Kanskje det var derfor jeg slapp ut så raskt. Hvem vet.)
Johnny Logan vant det året, med 'What's another year', (for de som leser johncons-MIRROR, så synes jeg at vi kan skimte illuminati(?)-tegnet solstrålene her):
Det året, så tror jeg at jeg var på Bergeråsen, eller Sand, på Berger.
Enten i leiligheten til faren min, i Hellinga, på Bergeråsen, eller hos besteforeldrene mine på Sand, siden jeg flytta til faren min, høsten 1979.
Så sånn var nok det.
PS 10.
Så det var nok våren 1981, som mora mi var så fæl da.
Det året Bucks Fizz vant vel, og Norge var med, med Finn Kalvik, og 'Aldri i Livet' da, som jeg har skrevet om på bloggen før.
Her er Bucks Fizz da:
Dette var vel også mora mi sin favoritt.
Mora mi var glad i nesten alt som var engelsk.
Appelsinmarmelade, appelsinjuice, engelsk konfekt, te, osv., osv.
Det var fordi at mora mi hadde vært au-pair i England da, regner jeg med at var grunnen til det her.
Så sånn var nok det.
Mer da.
Jo, mora mi var så fæl, fordi jeg og mora mi og stefaren min da, vi var i den samme stua i Jegersborggate, som to år tidligere da, i 1979.
(De hadde bodd en stund i Stenseth Terrasse, i Drammen, jeg husker jeg var der, julen 1980.
Men våren 1981, så var de tilbake i Jegersborggate igjen da, virker det som.
Hvis ikke blander.
For jeg var hos kameraten min, Frode Kølner, i Larvik, 17. mai, 1981.
Og da tror jeg mora mi og dem bodde i Drammen.
Hvis ikke de bodde like nedi der da, i Jegersborggate.
Hm.)
Under Melodi Grand Prix, 1982, da satt jeg nede hos Haldis, dama til faren min.
Enda vi ikke gikk så bra overens.
Haldis var stor fan av Nicole, fra Tyskland, som vant det året:
Haldis sang i kor, under ledelse av musikklærer Blix, fra Svelvik, (som vi hadde i musikktimene i 7. klasse, på Svelvik Ungdomsskole), så hun var stor fan av sang da.
PS 11.
Det kan ha vært våren 1983, at jeg satt hos Haldis og så på Melodi Grand Prix.
(Siden søstra mi flytta til faren min og Haldis, på den her tida, da mora mi bodde på Tagtvedt, som de kanskje flytta til, sommeren 1982.
Noe sånt).
Jeg mener at jeg så den sangen her, Carola - Främling, nede hos Haldis:
Og da kan hun Nicola ha vært med som pauseunderholdning, siden hun vant året før.
Og da bodde nok mora mi og dem, i Drammen, våren 1981.
Også var det våren 1982, som jeg og mora mi, og den gamle stefaren min, Arne Thomassen, satt i den samme stua, i Jegersborggate, som i 1979, altså tre år før, da mora var ganske normal vel, og sa at hu ikke likte religiøse sanger ('Halleljuah'), i Grand Prix.
Men, i 1982, så var hun langt fra normal.
Jeg satt i den grønne lenestolen, mens mora mi og Arne Thormod, satt i sofaen da.
Så satt mora mi seg plutselig oppå fanget mitt, det året jeg fylte 12 år da, og vrikka på rompa, mens hu satt på fanget mitt, som for å egge meg og gjøre meg kåt da.
Så hu var jo helt sinnsyk.
Og jeg kunne jo ikke gjøre noe, for jeg var ganske tynn, som gutt, så jeg fikk ikke flytta henne.
Men Arne Thormod ba henne holde opp da, men hu hørte ikke, hu var helt sånn at hu smilte og hadde det artig da.
Så sånn var det.
Så mora mi var gæern og Arne Thormod, den tidligere stefaren min, den tida jeg bodde i Larvik, var slem, vil jeg si, som jeg mener å ha vist, i den her bloggposten nå da.
Så det var ikke sånn at jeg var særlig knytta til mora mi og Arne Thormod.
PS 12.
Og da Bobbysocks vant Grand Prix for Norge, det var vel i 1985.
Da var vi hos mora vår, i Larvik, på Tagtvedt, jeg og søstra mi og halvbroren min.
Men da bodde jeg i Leirfaret på Bergeråsen, søstra mi bodde i Havnehagen, og Axel, han så jeg nesten aldri etter 1983, når han flytta til faren sin, men han bodde da hos faren sin i Oslo eller Drammen.
De bodde på Bragernes, i åsen bak Bragernes Kirke, Arne Thormod og Mette Holter og Axel, under 80-tallet, før de flytta til Oslo.
Men jeg hadde ikke møtt Mette Holter da, og ble ikke invitert, til å besøke de, i Drammen, enda de bodde da kun tre-fire mil fra oss, og faren min og Haldis hadde vannsengbutikk, i Drammen, så vi var i Drammen hele tida, både jeg og søstra mi, og faren min og Haldis og Christell.
Så sånn var det.
Men jeg tror mora mi likte å ha oss på besøk, når det var Grand Prix.
Siden jeg nå husker at jeg var hos mora mi, i Larvik, (selv om jeg bodde hos faren min på Berger), ihvertfall under Grand Prix, i 1982 og i 1985.
Så kanskje mora mi huska det, at vi så Grand Prix, den lørdagen, i Mellomhagen, i 1977, og at hu derfor likte å ha meg på besøk, fra faren min, når det var Grand Prix?
Eller kanskje det bare var tilfeldig.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg kom på.
Her er Bobbysocks da, (jeg får vel ta med de og, selv om jeg synes at de bare ser litt dumme ut nå):
PS 13.
I 1984, så vant Sverige, med Herreys.
Men både Bobbysocks og Herreys, det blir litt mye dessverre.
Så jeg tror at jeg bare hopper over 1984.
Så sånn er nok det dessverre.
Selv om kanskje George Orwell, ikke hadde likt det.
Dårlig humor.
Jeg er litt trøtt her.
Vi får se.
Sunday 27 September 2009
Her er mer Finn Kalvik, her med Cajsa-Stina Åkerström, og 'Trøstevise'
PS.
Her var en versjon med litt bedre lyd vel, (selv om den hadde svensk tekst):
PS 2.
Her er de samme to, med 'Lilla vackra Anna', (Det må ha vært Anna Nordmark, fra Arvato, (her i Liverpool), som bare jobbet en dag på to år, eller noe. Noe sånt):
PS 3.
Her er CajsaStina, (i et navn!), igjen, med 'Lyckliga gatan', som er en kjent svensk sang:
Saturday 26 September 2009
Tuesday 22 September 2009
Det her er Finn Kalvik, med Abba, på norsk
PS.
Jeg prøver egentlig å finne 'Aldri i Livet', med Finn Kalvik, i engelsk utgave, ('Here in my heart'), siden den skulle visst ha vært ganske bra.
Men den har jeg ikke klart å finne ennå, selv om jeg fant en artikkel, på engelsk, om den sangen, i et interview, med en som hjalp Finn Kalvik å oversette denne sangen til engelsk:
http://www.ralph-mctell.co.uk/finnkalvik.html
PS 2.
Her er enda en cover Finn Kalvik har oversatt fra engelsk.
Dette er en sang som er skrevet på engelsk, av han som er intervjuet ovenfor, Ralph McTell, og som egentlig heter 'Streets of London', men som i Finn Kalviks versjon heter 'En tur rundt i byen':
PS 3.
Her er den engelske originalen, av 'En tur rundt i byen', nemlig 'Streets of London':
PS 4.
Han Ralph McTell, han sa i det intervjuet, i det første PS-et ovenfor, at Finn Kalvik ikke var så utrolig god til å spille på gitar, eller til å synge, og alle sangene han har laget er vel kanskje ikke like bra, men f.eks. 'Aldri i Livet', synes jeg må være en av de beste norske sangtekstene, fra 80-tallet, vil jeg vel si.
Ihvertfall på norsk.
Den sangen er vel ikke noe dårligere enn noe av det Jan Teigen har laget, f.eks?
Nei, det tror jeg ikke ihvertfall.
Og A-ha hadde jo stor suksess, på 80-tallet, og noen av sangene deres fra 'Scoundrel Days', hadde vel ganske bra tekster, selv om de kanskje hørtes kulere ut for norske folk, enn for folk som er engelske?
Hvem vet.
Jeg vil ihvertfall si at jeg synes 'Aldri i livet', nok er den beste Finn Kalvik sangen, med et lite forbehold, siden jeg ikke har hørt alle Finn Kalvik-sangene.
Så jeg vil ihvertfall si at det nok var litt ufortjent, at 'Aldri i livet', fikk 0 poeng, i Melodi Grand Prix, i 1981, det synes jeg at sangen var for god til, at den bare skulle få null poeng.
Så sånn var nok det.
Det er ihvertfall min mening.
PS 5.
Her er også Aha da, som var veldig populære på 80-tallet, med 'Scoundrel Days', (selv om det kanskje er lett å se nå, at de spilte litt vel mye på utseendet, med poseringer osv., for tenåringsjentene, og kanskje noen gutter), men de hadde vel også bra tekster, skrevet av Pål Waaktaar, og Morten Harket var jo god til å synge):
PS 6.
Aha ble vel etterhvert litt lei av ungpike-idol imaget sitt, og dukket opp igjen, i 1988, med tøft MC-image. Men forsatt vel med gode tekster, av Waaktaar, og Morten Harket var fortsatt med, med sin vel særegne og vel også veldig gode vokal. Her med 'Stay on These Roads':
Saturday 19 September 2009
Det er her Paul Simon igjen, denne gangen med Art Garfunkle. Scarborough Fair, var et stort marked i middelalderen. Sangen er basert på en folkevise
PS.
Folkevisen handler om en mann som ber en dame, som vil ha han tilbake, om å gjøre umulige ting, som å sy en skjorte uten søm osv.
Her er mer om dette:
http://en.wikipedia.org/wiki/Scarborough_Fair
PS 2.
Her er annen versjon:
PS 3.
De som leser på johncons-blogg, vil kanskje kjenne igjen det runde bordet imellom Simon og Gartfunkle, og Illuminati(?)-symbolene på gulvet.
Og de synger jo om urter, dvs. persille, 'sage', rosmarin og timian, så man jo kan jo lure på om det er noe skjulte hekse-greier her, når man vet hvem som drev med urter osv., i middelalderen.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart.
PS 4.
Dette var vel også en fin versjon av denne sangen:
PS 5.
En jente jeg chatta med noen ganger, på irc, på slutten av 90-tallet vel, fra Halden tror jeg, (Zera/Linda Wold), hun likte denne artisten, (uten at jeg husker hvilke sanger hun likte):
PS 6.
Jeg måtte nesten finne teksten til den her sangen og:
Are you goin to scarborough fair? parsley, sage, rosemary and thyme
Remember me to one who lives there, she once was a true love of mine
Tell her to make me a cambric shirt, parsley, sage, rosemary and thyme
Without no seams nor needlework, then shell be a true love of mine
Tell her to find me an acre of land, parsley, sage, rosemary and thyme
Between the salt water and the sea strand, then shell be a true love of mine
Tell her to reap it in a sickle of leather, parsley, sage, rosemary and thyme
And to gather it all in a bunch of heather, then shell be a true love of mine
Are you goin to scarborough fair? parsley, sage, rosemary and thyme
Remember me to one who lives there, she once was a true love of mine
http://www.lyricsfreak.com/s/simon+and+garfunkel/scarborough+fair_20124689.html
PS 7.
Den sangen her høres jo veldig fin ut, men egentlig så ber han karen hun dama om å ryke og reise dit pepper'n gror, da.
Han ber henne om sy en skjorte uten søm og uten å bruke nål.
Og han ber henne finne et stykke land, mellom salt-vannet og stranda.
Det var jo litt morsomt kanskje.
(Men de har jo så mye tidevann i England, så det er kanskje mulig).
Det siste verset skjønte jeg ikke helt nøyaktig meningen med, men det var noe med å ha det landområdet oppi et stykke lær da, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn er vel det.
PS 8.
Scarborough er forresten en by i North Yorkshire, som er et 'fylke', i England, hvor mange etterkommere av norske vikinger bor, hvis jeg har forstått det riktig.
Jeg så f.eks. på Melodi Grand Prix, på BBC, da Norge vant, og da sa den britiske kommentatoren, at de norske kordamene, så ut som et par tvillingssøstre fra Sheffield, (som også ligger i Yorkshire da).
Så da skjønner man det, at i Yorkshire, så er det nok mange etterkommere av norske og nordiske vikinger og innflyttere, fra vikingetiden da.
PS 9.
Scarborough ble da også grunnlagt av en viking:
The town was founded around 966 AD as Skarðaborg by Thorgils Skarthi, a Viking raider
http://en.wikipedia.org/wiki/Scarborough,_North_Yorkshire
Om han var fra Norge, det vet jeg ikke, men det er kanskje mulig å finne ut.
Da jeg hadde en ekstrajobb, på CC Storkjøp, i Drammen, det året jeg gikk siste året på videregående, skoleåret 1988/89, da hadde jeg en kollega på CC Storkjøp, (som også gikk i parallellklassen min, på Gjerdes videregående), som het Thorgils, så det er nok mulig det, at Thorgils er et norsk navn, og at han grunnleggeren av Scarborough, Thorgils Skarthi, var fra Norge.
Jeg får prøve å finne det ut.
Vi får se.
PS 10.
Jo, her står det at han karen var 'Norseman', så da få man regne med at det betyr at han var fra Norge:
Scarborough, still Yorkshire's major holiday resort, is said to have been founded by Norseman Thorgils Skarthi in about 967.
http://yorkshirepride.co.uk/showstory.asp?link=showstories&story=78&maincat=6
Her er fire videoer som jeg har skrevet om på johncons-blogg. Det er bl.a. tre versjoner av Cornelis Vreeswijks 'Cecilia Lind & Fredrik Åkare'
Her har Cornelius Vreeswijk fått hjelp av Pernilla Wahlgren, til å synge:
PS.
Dette er en cover-versjon, av et svensk rockband, som noen vel 'illuminati-jenter' (se djevel-tegnene på slutten av videoen), har laget en video til og publisert på YouTube:
PS 2.
Her synger Pernilla Wahlgren alene:
PS 3:
Det her er David Bowie med 'Ziggy Stardust':
PS 4.
Hvis noen lurer på i hvilken sammenheng disse videoene er skrevet om, på johncons-blogg, så er dette linken til den aktuelle bloggposten:
http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/09/margrethe-augestad-fra-arvato-gulskogen.html
PS.
Dette er en cover-versjon, av et svensk rockband, som noen vel 'illuminati-jenter' (se djevel-tegnene på slutten av videoen), har laget en video til og publisert på YouTube:
PS 2.
Her synger Pernilla Wahlgren alene:
PS 3:
Det her er David Bowie med 'Ziggy Stardust':
PS 4.
Hvis noen lurer på i hvilken sammenheng disse videoene er skrevet om, på johncons-blogg, så er dette linken til den aktuelle bloggposten:
http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/09/margrethe-augestad-fra-arvato-gulskogen.html
Friday 18 September 2009
Finn Kalvik har jo blitt mye tullet med på Åpen Post osv., men han må vel sies å være en av Norges beste visesangere. Dette er 'Bokseren' fra 1976
PS.
'Bokseren' var en cover-versjon, oversatt til norsk, av Paul Simons 'The Boxer', som vi her ser fremføres live hos Dave Letterman:
PS 2.
Finn Kalvik representerte Norge, i Melodi Grand Prix, med sangen 'Aldri i Livet', i 1981:
Sangen fikk 0 poeng, men en radiovert hos BBC, (eller om det var Radio Luxembourg), sa etter finalen at Norge burde ha vunnet, når han spilte den engelske versjonen av sangen.
PS 3.
Her kan man se hvor berømt Finn Kalvik var på 70- og 80-tallet, her har han fått Abba til å være backing-band, på 'On the Run', ikke dårlig:
Thursday 17 September 2009
Ole I'Dole sang 'Ayatollah' i 1985, her er det amerikanske svaret, fra 1987, fra The Hooters, hvor de klager over tiggingen fra religiøse TV-kanaler
PS.
Og her er Ole I'Doles sang, 'Ayatollah', fra 1985, hvor han klager over det samme som The Hooters, nemlig tiggingen til pastor Hans, (som vel var Hans Bratterud), i nærradioene, (selv om imaget til Ole I'Dole kanskje blir sett på som litt vel femi i våre dager, så var vel dette idealet, på den tiden, med artister som Aha, Limahl, Duran Duran og Poison, osv.):
PS 2.
Her kan vi se mer av den femi stilen, som var populær, på 80-tallet.
Her er Limahl og 'Never Ending Story', fra 1984:
PS 3.
Og her har vi Duran Duran, fra 80-tallet, med 'The Reflex'.
Var dette forbildene til Ole I'Dole?:
PS 4.
Adam & The Ants, var det kanskje, som startet denne femi bølgen?:
PS 5.
Hvis ikke det var David Bowie?:
Subscribe to:
Posts (Atom)